Bakgrunn for kampanjen
Folkets kraftløft startet som et pilotprosjekt (2024–2025) i regi av Valdres Næringshage, Vestre Slidre kommune og FNI. Målet var å finne lavterskel måter å få boligeiere til å gjøre energieffektivisering hjemme – i praksis, ikke bare i teorien. Vi testet «one-stop-shop»-tanken og utviklet samtidig en enkel energirapport som kunne gis raskt og rimelig etter hjemmebesøk.
Slik startet det
Hva vi lærte i felt
Barrierene er strukturelle, ikke bare informasjonsmangel. Lønnsomheten oppstår når energitiltak kobles til vedlikehold som uansett skal skje (tak, kledning, drenering). Å la være blir en «tapt mulighet» i 30–50 år.
Terskelen for store “alt-på-en-gang”-prosjekter er høy. Folk ønsker klar økonomi (hva koster det, hva sparer jeg) og minst mulig friksjon i hverdagen.
En rimelig, skreddersydd energirapport etter kort hjemmebesøk gir oversikt og motivasjon – og utløser konkrete tiltak hos en del husstander.
Stordriftsgevinster ved nabolags-anbud er små, fordi boligene er ulike, men proaktiv oppfølging (telefon, lokalt stempel) øker responsen betydelig.
Leiesektoren har særskilte utfordringer (insentiv-gap mellom utleier og leietaker) og trenger egne virkemidler.
NAV-samarbeid fungerte: å bruke en omskolert håndverker reduserte kostnader og ga sosial merverdi.
Hvorfor støtteordninger ofte bommer
Barrierene er strukturelle, ikke bare informasjonsmangel. Lønnsomheten oppstår når energitiltak kobles til vedlikehold som uansett skal skje (tak, kledning, drenering). Å la være blir en «tapt mulighet» i 30–50 år.
Terskelen for store “alt-på-en-gang”-prosjekter er høy. Folk ønsker klar økonomi (hva koster det, hva sparer jeg) og minst mulig friksjon i hverdagen.
En rimelig, skreddersydd energirapport etter kort hjemmebesøk gir oversikt og motivasjon – og utløser konkrete tiltak hos en del husstander.
Stordriftsgevinster ved nabolags-anbud er små, fordi boligene er ulike, men proaktiv oppfølging (telefon, lokalt stempel) øker responsen betydelig.
Leiesektoren har særskilte utfordringer (insentiv-gap mellom utleier og leietaker) og trenger egne virkemidler.
NAV-samarbeid fungerte: å bruke en omskolert håndverker reduserte kostnader og ga sosial merverdi.
Etterisolering av kaldloft
ofte 4–7 års nedbetalingstid, stor komfortgevinst og betydelig samlet sparepotensial nasjonalt.
Anbefalt retning
Planstyr vedlikeholdsvinduene: gjør energigrep når bygningskroppen likevel åpnes.
Anerkjenn lavterskelrapporter som gyldig grunnlag i offentlige ordninger (og i Husbank-løp) for å senke startterskelen.
Målrett mot leiesektoren med enkle, ubyråkratiske ordninger som gjør kalde hjem varme uten urimelig husleieøkning.
Kombiner «pisk og gulrot»: tydeligere krav i byggesak når fasade endres, pluss enkel bonus for etterisolering ved tak/kledning.
Tetthet og vinduer ved kledningsbytte
liten merkostnad når veggen uansett er åpen.
Riktig rekkefølge
energi grep først når skall åpnes; teknologi og finpuss senere.
Eksempel på tiltak som bør prioriteres
Pilot og funn (denne siden): dokumenterer læring fra felt og anbefaler strukturendringer og praktiske verktøy (lavterskelrapport, vedlikeholdsvindu, leiesektor).
Kampanjen 14. februar: er en nøytral informasjonsdugnad med korte filmer og publiseringspakke som gjør det lett for aktører å få folk fra innsikt til handling akkurat nå.
Kort sagt: Piloten forklarer hvorfor og hva som virker; kampanjen viser hvordan folk gjør det i praksis – steg for steg, i riktig rekkefølge.